Enno ble født i The Hague (1919). Han ble inspirert av en kunstlærer da han ennå gikk på grunnskolen og bestemte seg for å bli en maler. Etter videregående skole hadde han imidlertid ikke råd til å begynne på en kunstskole. I stedet for fikk han jobb som teknisk designer hos et firma som designet møbler og biler. Denne jobben hadde han i seks år. I denne perioden kom han i kontakt med flere malere fra The Hague: Kees Andrea, Harry Verburg, Jan Van Heel og andre, og Enno utviklet seg fra et amatørnivå til å bli en profesjonell kunstner. På "De Eerste Nederlandse Vrije Studio" (“Det første Nederlandske frie studio”) studerte Enno skulpturkunst og i helgene og sommerferiene foreviget han temaer fra det Nederlandske vestland Ennoprofesjonell kunstner.

Da krigen brøt ut og okkupantene ville sende den talentfulle kunstneren til Tyskland, forsvant han sammen med Wim Noordhoek (fotograf/kunstner) til nordøstdelen av Limburg. Et keramikkverksted tilbød Enno jobb et par timer om dagen så han hadde råd til mat, og de resterende timer av dagen brukte han til å male. Kort tid etter krigen leide Enno et våningshus der han jobbet og bodde sammen med andre kunstnere. Disse kunstnerne ble senere til Cuijkse Groep (“Gruppen fra bygden Cuijk”), en kjerne av malere og grafikere: Jan  Gregoor, Ap Sok, Wim Noordhoek og Enno sammen med noen kolleger som samarbeidet med dem i lengre perioder.   
Enno møtte Elisabeth som senere ble hans kone, og tidlig på 50-tallet reiste de sammen til Nord-Norge der de levde og arbeidet i fem år. Begge to fikk sterke bånd til den nordlige delen av Norge, noe som også vises i Ennos senere kunstverk.

Etter en periode med eksperimentering i de visuelle og kreative bransjer, returnerte Enno til en mer realistisk tilværelse og ble lærer på Rhedens Lyceum (videregående skole) og Academie voor Beeldende Kunsten i Arnhem. Etter årene med “toleranse” følte han et behov for å lage abstrakte verdier (tingene bak tingene) synlig gjennom en streng tolkning. Imitasjon av virkeligheten er et middel for å nå dette målet, det er ikke et mål i seg selv og heller ikke et forsøk på å male fotografier.  Det var i disse årene at Enno oppdaget hvordan hans tidligere erfaring med teknisk design hadde en plass i kunsten hans: Hans malerier uttrykker spenningen mellom natur ogEnno in zijn atelier teknologi, mellom natur og menneskeskapte strukturer og der mennesket er til stede, likevel fraværende.

Enno kalte seg selv en reiser. Reising var ikke bare et førende fokus gjennom hele hans liv, men Ennos liv i seg selv var en reise. Foruten hans mange turer gjennom Europa, Asia og Nord-Amerika, hadde han og Elisabeth tatt i bruk et forlatt fisker hus langt nord i Norge som sitt andre hjem. Fra 80-årene bodde og arbeidet de her i mange måneder hvert år.
Enno døde i 2007 etter et vidunderlig liv med stor kreativitet og produktivitet, mange vennskap, og et engasjement i kunstmiljøet i Rheden.